Gran kommunes våpen består av to gule spisser som ender i kløverbladkors på rød bakgrunn. Våpenet er tegnet av Kari Ruud Flem, Jevnaker.
Bakgrunn for motivet
Våpenet viser til de to kirkene på Granavollen som går under navnet "Søsterkirkene". Kirkene ble bygget på 1100-tallet og er omtalt i regnskap fra 1152 i Vatikanet i Roma. Inntil en storbrann på 1700-tallet hadde begge kirkene høye slanke spir.
Den største av kirkene, Nikolaikirken, er oppkalt etter helgenbiskopen Nikolaus av Bari, de reisendes og barnas beskytter. Den minste, Mariakirken, er oppkalt etter Maria, Jesu Mor, "den velsignede blant kvinner". Første tegning av kirkene som vi kjenner er på et sølvkrus fra 1700-tallet. På dette sølvkruset er det et familievåpen og i våpenets venstre halvdel er kirkene med høye spir risset inn.
Over prekestolen i Nikolaikirken er en kongekrone i "gull" med kløverkors. Disse ses mot en bakgrunn som forestiller "rød fløyel/silke" inne i krona.
Regler for bruk av kommunevåpenet
Kommunevåpenet tilhører Gran kommune som organisasjon, ikke som lokalsamfunn. Det brukes normalt bare av ordføreren, administrasjonen og kommunens institusjoner ved utøvelse av kommunal myndighet og til dekorasjon. Det er ikke tillatt for privatpersoner eller bedrifter å benytte kommunevåpenet i noen form uten særskilt tillatelse fra kommunen.
Forskrift for bruk av Gran kommunes kommunevåpen ble vedtatt av Gran kommunestyre i sak 56/88. Kommunestyret vedtok å justere forskriften i sak 82/90.
Her er forskriften som gjelder i dag:
§ 1 Definisjon
Gran kommunes våpen, fastlagt ved kongelig resolusjon den 11. desember 1987, er:
Våpen:
I rødt med to gullspisser som ender i kløverbladkors.
Flagg:
I rødt med to gullspisser som ender i kløverbladkors. I rektangulær form brukes forholdet 175:215.
§ 2 Generelle bestemmelser om bruk
Våpenet er kommunens merke og er rettslig vernet. Som hovedregel kan våpenet bare brukes av administrasjonen og institusjoner under utøvelse av kommunal myndighet og til dekorasjon.
Bruk av våpenet på suvenirer for salg er ikke tillatt, uten etter særskilt tillatelse gitt av formannskapet.
Våpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Private kjennetegn må heller ikke sammenstilles med våpenet.
§ Bruk av våpenskjold
Våpenskjoldet skal brukes med sine farger, heraldisk rødt og gull/gul. På trykksaker kan våpenet trykkes i sort mot papirfargen.
Våpenskjoldet kan brukes som eiermerke på bygninger, biler og andre gjenstander. Våpenskjoldet i farger kan brukes til jakkemerker med mer, etter vedtak i formannskapet.
§ 4 Bruk av kommuneflagg
Flagget kan heises når kommunestyret har møter, på kommunale merkedager og ellers etter vedtak i formannskapet.
§ 5 Bruke av våpenet i faner, vimpler og lignende
Våpenet kan utføres som bordflagg, tverrskåret eller i vimpelform, til bruk som dekorasjon ved kommunale tilstelninger.
Til dekorativt bruk kan flagget utformes og brukes som hengende banner, etter vedtak i formannskapet.