Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Lagring og bruk av husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel

Husdyrgjødsel er en stor ressurs og viktig kilde til næringsstoffer, men kan ved feil bruk være en kilde til forurensning. Det finnes derfor et regelverk som sier noe om hvordan gjødsla skal brukes og lagres. 

Under finner du mer info om enkelte av temaene innenfor dette regelverket.

Gjødsellager

Gjødsellager for flytende gjødsel
Gjødsellager for flytende gjødsel, med mindre enn 25 % tørrstoffinnhold, skal være tette.

Lagring av tallehauger 
Gjødsel med mer enn 25 % tørrstoffinnhold og som omdannes under lagringsperioden, kan lagres på bakken. At gjødsla inneholder mer enn 25 % tørrstoff betyr at gjødsla er såpass tørr at det ikke skal renne noe væske ut av den. Dette gjelder talle og tørr husdyrgjødsel.

Slike hauger skal skjermes mot overflatevann. Dette kan skje ved at gjødselhaugen legges lengst mulig opp i en skråning eller oppå en kul i terrenget. Dette for å forhindre overflatevann i å kunne renne gjennom haugen og føre til avrenning av næringsstoffer.  Alternativt kan man lage en avskjæringsgrøft eller en voll i overkant av haugen for å forhindre overflatevann i å nå haugen.

En slik gjødselhaug må heller ikke plasseres nært vassdrag, hvis den kan utgjøre en fare for avrenning til vassdraget gjennom smeltevann eller overflatevann.

Man bør ta hensyn til boliger og luktulemper for disse ved plassering av gjødselhauger.

Nybygg, utvidelse og utbedring av gjødsellager
Ved nybygg, utvidelse og utbedring av gjødsellager, skal landbrukskontoret godkjenne plan for dette. Lageret skal også ferdiggodkjennes av landbrukskontoret før det tas i bruk.

Skjema for søknad om dette finner du her

Utekve

Utekve er en innhegning der husdyr går ute hele året.

Utekve må ikke anlegges på flomutsatte områder eller så nær vassdrag, brønn eller annet vannforsyningssystem at det medfører fare for forurensning.

Utekveet må innrettes slik at gjødsel kan fjernes på en enkel måte fra fôringsplasser, hvileplasser og trafikkarealer mellom disse.

Det anbefales å støpe et fast dekke under fôringsplass og evt. hvileplass. Væskeoverskudd skal samles opp og lagres dersom det kan medføre fare for forurensning.

Gjødsel fra utekve skal fjernes regelmessig og minst en gang i året.

Siloanlegg

Silopressaft skal samles opp og lagres slik at den ikke fører til forurensning eller fare for forurensning.

Ved nybygg, utvidelse eller utbedring av siloanlegg, skal anlegget før det tas i bruk, være kontrollert og godkjent av Landbrukskontoret.

Spredning av husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel

Spredning av gjødsel på åpen åker
Spredning av gjødsel på åpen åker, som skal moldes ned, er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre gjødselvarer på snødekket eller frossen mark. Gjødsla skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning.

Spredning av gjødsel på eng
Spredning av gjødsel uten nedmolding på eng og annen grøde, bør skje så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres seinest innen 1. september. Kommunen kan tillate en seinere frist etter søknad, men ikke seinere enn 1. oktober.

Ved spredning nær boliger skal det tas rimelig hensyn til luktulemper og ulemper som følge av partikkelspredning.

Spredeareal

Et landbruksforetak må ha tilstrekkelig disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel fra sin husdyrbesetning. Dette er på 4 daa. fulldyrket jord pr. gjødseldyrenhet.

Dersom foretaket ikke har et tilstrekkelig stort spredeareal som det sjøl disponerer, må det ha avtale om spredning hos andre el. avtale for salg av husdyrgjødsel.

Ved avtale om spredning på landbrukseiendommer som foretaket ikke sjøl leier og ved salg av husdyrgjødsel, må det normalt foreligge skriftlig avtale av minst 5 års varighet.

Gjødselmengder ved spredning

Gjødslingen skal tilpasses arealets gjødslingsbehov jfr. forskrift om gjødslingsplanlegging.

De foretak som har rett til produksjonstilskudd skal ha gjødslingsplan.

Se egen info om gjødslingsplan.

Avløpsslam

Bruk av avløpsslam krever melding til Landbrukskontoret
Man kan, etter melding til Landbrukskontoret, få tillatelse til å mellomlagre og spre avløpsslam på jordbruksareal.

Når skal meldingen sendes?
Melding må sendes til Landbrukskontoret seinest to uker før første levering av slam.

Hva skal meldingen inneholde?
Meldingen skal inneholde opplysninger om hvor slammet skal mellomlagres og hvor det skal spres (tegnes inn på kart). Det må også tegnes inn på kart: brønner, drikkevannskilde og bekk/vassdrag i nærheten av der slam skal lagres og spres. Det må opplyses om mengder slam som er planlagt spredd, analyse av innhold i slammet og slamtype, og størrelse på det areal det skal spres på. Jordanalyser for arealene bør eventuelt også sendes med, særlig hvis slammet inneholder mye kalsium.

Hvor mye kan man spre og på hvilke arealer?
Det kan maksimalt spres inntil 2 tonn tørrstoff pr. daa. pr. 10 år. Slamselskaper anbefaler at det spres kun 1 tonn tørrstoff pr. daa. pr. 10 år, for ikke å risikere økt tap av fosfor. Slam må ikke spres på arealer der det skal dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt de neste tre år.  Det må heller ikke spres på eng eller i gartnerier.

Etter spredning skal slammet moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning.

Bruk av slam skal innarbeides i gjødslingsplan.

Anne Okkenhaug Bentsen
anne.okkenhaug.bentsen@gran.kommune.no
Tlf: 975 46 865

Kommunetorget