Lagring og bruk av husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel

Gjødsellager for flytende gjødsel
Gjødsellager for flytende gjødsel og faste organiske gjødselvarer, med mindre enn 25 prosent tørrstoffinnhold, skal være tette.

Lager for urin og biorest
Lager for urin og biorest med mindre enn 25 prosent tørrstoffinnhold skal ha tak eller et dekke som kan være et flytende lag av halm, lecakuler eller lignende som begrenser fordamping til luft.

Lagring av gjødsel- og tallehauger
Gjødsel med mer enn 25 prosent tørrstoffinnhold kan lagres på bakken. At gjødsla inneholder mer enn 25 prosent tørrstoff betyr blant annet at gjødsla er så tørr at det ikke renner væske ut av den. Dette gjelder talle og tørr husdyrgjødsel.

Du må skjerme slik hauger mot overflatevann. Det kan du gjøre ved å legge gjødselhaugen lengst mulig opp i en skråning eller oppå en kul i terrenget. Slik forhindrer du at overflatevann renner gjennom haugen og fører til avrenning av næringsstoffer.  Alternativt kan du lage en avskjæringsgrøft eller voll i overkant av haugen for å hindre overflatevann i å nå haugen. En slik gjødselhaug må ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag, at den kan utgjøre en fare for forurensning.

Du bør ta hensyn til boliger og luktulemper når du plasserer gjødselhauger.

Gjødselhauger som omdannes i lagringsperioden – talle og hestegjødsel - kan lagres i inntil tre år. Fjørfegjødsel kan bare lagres i inntil ett år.

Nybygg, utvidelse og utbedring av gjødsellager

Ved nybygg, utvidelse og utbedring av gjødsellager som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, skal det foreligge samsvarserklæring om oppfyllelse av krav etter gjødselbruksforskriften.

Utekve er en innhegning hvor husdyr går ute hele året, spesielt i vinterhalvåret. Du må ikke anlegge utekve så nært vassdrag, brønn eller dreneringssystem at det gir fare for forurensning.

Utekveet må innrettes slik at husdyrgjødsel ikke samler seg opp på samme sted over lengre tid. Gjødsel bør kunne fjernes på en enkel måte fra fôringsplasser, hvileplasser og trafikkarealer mellom disse. Vi anbefaler å støpe et fast dekke under fôringsplass og eventuell hvileplass.

Gjødsel fra utekve skal fjernes minst én gang i vekstsesongen og én gang om høsten.

Siloanlegg for gras skal utformes slik at det ikke er fare for forurensning. Silopressaft skal samles opp og lagres i tett lager/kum.

Rundballer og annen midlertidig lagring av fôr med lite avrenning, kan plasseres direkte på bakken. Dette skal lagres maks tre år. Fôret skal ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nært vannforekomster at det medfører fare for forurensning. Ta hensyn til terreng- og grunnforhold ved plassering, så avrenning begrenses.

Å spre gjødsel på åpen åker
Å spre gjødsel på åpen åker, som skal moldes ned, er kun tillatt i perioden 15. februar – 1. november (gjelder fram til 1. januar 2027). Det er ikke lov å spre gjødselvarer på snødekket eller frossen mark. Gjødsla skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning.

Å spre gjødsel på eng
Å spre gjødsel uten nedmolding på eng og annen grøde, skal gjøres senest 1. september. Det skal etter spredning være en gjenvekst som høstes eller beites.

Ved spredning nær boliger skal luktulemper og ulemper som følge av partikkelspredning begrenses.

Å spre silopressaft
Silopressaft kan spres fram til og med 15. september, uten at det må høstes eller etableres plantevekst etterpå.

Spredning av gjødselvarer kan bare skje på fulldyrket og overflatedyrket jord, godkjent innmarksbeite, grøntanlegg og anlegg for dyrking av mat-, fôr- eller prydvekster. Kommunen kan etter søknad godkjenne innmarksbeite som spredeareal.

Det kan ikke tilføres gjødselvarer på jordbruksareal som ikke høstes eller beites.

Gjødslingen skal tilpasses arealets gjødslingsbehov, etter forskrift om gjødslingsplanlegging.

Forskrift om gjødslingsplanlegging gjelder fram til 1. januar 2026. Deretter gjelder bestemmelser i forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv.

De foretak som har rett til produksjonstilskudd skal ha gjødslingsplan.

Se egen info om gjødslingsplan.

Bruk av avløpsslam krever melding til Landbrukskontoret
Du kan, etter å ha sendt melding til Landbrukskontoret og fått en uttalelse derfra, mellomlagre og spre avløpsslam på jordbruksareal.

Når skal meldingen sendes?
Du må sende melding til Landbrukskontoret senest to uker før første levering av slam.

Hva skal meldingen inneholde?
Meldingen skal inneholde

• Gårds- og bruksnummer for eiendommen der avløpsslam skal brukes og inntegning av eventuelt mellomlagringssted og spredeareal på kart.
• Tegne inn på kart: Brønner, drikkevannskilde og bekk/vassdrag i nærheten av der slam skal lagres og spres.
• Type areal (veksttype) det skal spres på og størrelse på areal.
• Avløpsslammets sammensetning og behandlingsmåte.
• Mengde som skal brukes per daa.
• Kartfestede jordanalyser
• Vurdering av forhold som kan ha innvirkning på helsemessige og hygieniske forhold ved bruken.

Hvor mye kan du spre og på hvilke arealer?
Av slam i tungmetallklasse II, som er den vanligste klassen, kan du maksimalt spre inntil to tonn tørrstoff per dekar innenfor en tiårsperiode. Noen slam-selskaper anbefaler at det spres kun ett tonn tørrstoff per dekar per tiende år, for ikke å risikere økt tap av fosfor.

Slam må ikke spres på arealer der det skal dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt de neste tre år. Det må heller ikke spres på eng eller i gartnerier. Arealer der det er spredd slam kan tidligst brukes til beiting eller høsting av fôrvekster vekstsesongen etter spredning.

Etter spredning skal slammet moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning. Bruk av slam skal innarbeides i gjødslingsplan.