Hopp til hovedinnholdet på siden

Skogfond og skogfondkonto

Skogfond er en lovpålagt fondssparing for skogeiere. Her finner du informasjon om fondet og hva midlene kan brukes til.

Dette er skogfond

Skogfond er en lovpålagt fondsavsetning, som skal sikre at skogeier har midler til å finansiere investeringer i egen skog. Alle skogeiere med over 10 dekar produktiv skog skal ha sin egen skogfondkonto. Pengene på skogfondkontoen følger skogeiendommen og tilhører skogeier.    

Skogfond gir skattefordel 

Skogeier må skatte av inntekter fra tømmersalg, men den delen som settes på skogfondkontoen blir ikke inntektsført eller beskattet før pengene tas ut av fondet for å dekke investeringer i skogen. Når skogeier tar pengene ut av fondet, så inntektsføres og skattelegges kun 15 prosent av beløpet.  

Når du bruker penger fra skogfondet til investeringer i skogen din, er det kun 15 prosent som blir beskattet, resten er skattefritt. Denne skattefordelen kan du se på som et indirekte tilskudd i form av redusert skatt. Den reduserte skatten tilsvarer ofre et ordinært tilskudd fra staten på 40-50 prosent av kostnaden, eller enda mer hvis du har høy skatteprosent.  

Bruk Skogkurs sin skogfondskalkulator for å beregne hvor lønnsomt det er å bruke skogfond til en investering. Legg inn kostnaden for den påtenkte investeringen, og kalkulatoren beregner skattemessig virkning.   

Innlogging skogfond

Midler inn i fondet

Når skogeier selger tømmer og biobrensel trekker som regel kjøperen penger til skogfondet fra oppgjøret og setter pengene inn på skogfondskontoen. Ved småsalg direkte fra gården (for eksempel materialer/ved), må skogeier selv rapportere salget og betale inn til skogfondet. Når det gjelder pyntegrønt og juletrær så er dette frivillig.   

Avsetningen til skogfondet skal være mellom 4 og 40 prosent av inntekten fra tømmersalget. Det er skogeier som bestemmer hvor mye (4-40 prosent) som skal settes av.    

Rapportere småsalg og direktesalg fra skogbruk

Her kan du registrere ekstra innbetaling til skogfond

Hva kan midlene brukes til

Midlene i fondet kan bare brukes til tiltak knyttet til skogeiendommen.  

Tiltak/investeringer kan være:   

  • skogkulturtiltak, som planting og ungskogpleie  
  • nybygging og ombygging av skogsveger, samt ombygging av velteplasser  
  • vedlikehold av skogsbilveger og velteplasser  
  • miljøtiltak, som pleie av kantsoner i skog   
  • skogbruksplanlegging      
  • bioenergianlegg og -utstyr for varmeleveranse      
  • forsikring av skog      
  • kursavgift og kursmateriell for kurs knyttet til skogens drift     
  • oppmerking av eiendomsgrenser i forbindelse med jordskifte  
  • dekke merverdiavgift knyttet til de aktuelle tiltakene  (gir ikke skattefordel)

Mer informasjon om hva midlene kan brukes til 

Refusjonskrav

For å få utbetalt midler fra fondet, må skogeier sende et refusjonskrav til skogbruksansvarlig i sin kommune. Dette kan skogeier først gjøre etter at tiltaket er gjennomført og investeringen er betalt. Refusjonskravet må sendes til kommunen senest et år fra utgangen av det kalenderåret investeringen ble gjennomført og betalt.  

Her kan du registrere refusjonskrav for utbetaling av midler fra skogfond

Søke om å frigi midler  

Skogeier kan også søke kommunen om å frigi midler fra skogfond. Frigitte skogfondsmidler gir ikke skattefordel.  

Det finnes ikke et eget skjema for å søke om å få midler frigitt, så søknaden må skrives i fritekst og sendes til kommunen.   

Rentemidler fra fondet

Midler som står på skogeiers skogfondskonto, følger skogeiendommen og tilhører skogeier. Skogeier har imidlertid ikke krav på renter på skogfondet (rentemidler). Det vil si renteinntekter i perioden fra skogfond blir trukket i tømmeroppgjøret, og til skogeier selv velger å bruke av skogfondsmidler til å dekke investeringer i egen skog.  

Fordeling av rentemidler   
Rentemidlene fra skogfond brukes til formål som skal komme skogbrukets fellesskap til gode. Rentemidlene blir opptjent i kommunene. Beholdningen og opptjeningen av rentemidler avhenger av hvor mye skogfond som er innestående gjennom året. Regelverket gir hjemmel til å trekke inn eller overføre andeler av de opptjente midlene til andre organer. Overføringene til statsforvalterne og Landbruksdirektoratet går til formål som er av regional eller nasjonal karakter. I tillegg kan det overføres midler til skogeierandelslag og andre som driver aktivt skogfaglig veiledning til skogeiere. 

Fordeling har de senere årene vært gjort etter følgende nøkkel: 

  • 30 prosent av opptjente rentemidler trekkes inn til den/de stedlige skogeierandelslag 
  • 14 - 20 prosent av opptjente rentemidler trekkes inn til statsforvalterne
  • 20 prosent av opptjente rentemidler trekkes inn til Landbruksdirektoratet, hvorav Norskog mottar et beløp tilsvarende 10 prosent av det skogeierandelslagene mottar   
  • 30 – 35 prosent av opptjente rentemidler går til kommunene (for kommuner med minst opptjening til dette vil være noe høyere, opp til omtrent 55 prosent)  


Kommunale rentemidler  
Kommunen forvalter de lokale rentemidlene. Hvert år utarbeider kommunen forslag til budsjett for neste års bruk av de lokale rentemidlene. Midlene skal brukes til formål beskrevet i § 14, i forskrift om skogfond o.a, og bare i samsvar med godkjent budsjett. Budsjetteringen og godkjenning av budsjettene skal skje i fagsystemet ØKS.

Statsforvalteren godkjenner kommunens budsjett. Når budsjettet er godkjent, kan kommunene bruke av rammen. Hvis det ikke er andre føringer fra Statsforvalteren, står kommunen fritt til å omdisponere innenfor godkjent ramme. Større endringer krever ny budsjettbehandling. 

Helge Midttun

spesialkonsulent skog
helge.midttun@gran.kommune.no
46 94 57 98

Jon-Gerhard Johansen

spesialkonsulent skog
jon-gerhard.johansen@gran.kommune.no
46 89 63 82


Endre rekkefølge på kontaktpersoner