Hopp til hovedinnholdet på siden
Sist oppdatert 10. april 2021 kl. 16:48

Informasjon om koronavirus

Les mer

Barn og unge som trenger hjelp

Det skal være trygt og godt for barn og unge å vokse opp i vår kommune. Av og til kan vi likevel oppleve at ikke alle har det bra. Hva gjør du dersom du trenger hjelp, eller lurer på om et barn eller en ungdom trenger hjelp?

Hvem er du?

Barn/ungdom

I vår kommune finnes det flere personer du kan snakke med om bekymringer, tanker, følelser og trivsel. Med andre ord skal du alltid finne noen å snakke med om hva som helst, enten det gjelder deg selv, en venn eller noen i familien.

Om du har god kontakt med en lærer eller en annen voksen, kan han eller hun hjelpe deg direkte eller finne den tjenesten du trenger. Alle som jobber med barn og unge i kommunen har taushetsplikt og må ha din tillatelse for å involvere andre.

Her er en oversikt over tjenestene som kan være til hjelp:

Voksen

Er du alvorlig bekymret for et barn?

Da bør du melde fra til barneverntjenesten. Er du usikker på hva du skal gjøre? Da kan du ta kontakt med barneverntjenesten på telefon 47 63 56 60 for å få råd og veiledning.

Husk at du også selv kan gjøre en stor forskjell i et barns liv. Du som er nabo, venn, trener eller en annen voksen kan bry deg, lytte, gi praktisk støtte eller gi gode opplevelser. 

Trenger du hjelp med eget barn?

Da kan du ta kontakt med en ansatt i barnets barnehage, barnets kontaktlærer på skolen eller en helsesykepleier.

Du har mulighet til å søke om foreldreveiledning gjennom kommunens inntaksteam.

Trenger du hjelp med egen psykisk helse?

Da kan du ta kontakt med psykisk helse- og rustjeneste for råd og veiledning.

Medarbeider i Gran kommune

Er du alvorlig bekymret for et barn? Har du mistanke om vold, overgrep eller omsorgssvikt? Da har du som ansatt plikt til å melde barneverntjenesten. Her finner du digital bekymringsmelding for ansatte eller fagpersoner: Bekymringsmelding til barnevernet (ks.no)

Er du bekymret for et barn, uten at du mistenker vold, overgrep eller omsorgssvikt? Da kan denne modellen være til hjelp for hvordan du bør gå frem:

Trappetrinn modell i Gran-profil.png

Trinn 1: Avklaring

Det første du må gjøre, er å ta stilling til om det er grunnlag for å følge opp saken videre. Du skal normalt drøfte din bekymring med din nærmeste leder. Det kan også være hensiktsmessig at du drøfter saken med andre faggrupper, for eksempel konsultasjonsteam i barnehage, ressursteam på skole, inntaksteam eller barneverntjeneste. Drøfting kan enten skje anonymt eller med samtykke fra foresatte.

Systematiser og dokumenter hendelser, utsagn og egen vurdering. På dette måten får du konkretisert dine tanker og observasjoner. Observasjonene må være konkrete og beskrivende, unngå tolkning. Se oversikt på Helsedirektoratets nettsider over tegn på risiko for at et barn lever i en vanskelig livssituasjon.

For å øke din kompetanse om hvordan du kan snakke med barn du er bekymret for, anbefales du å øve på dette gjennom nettressursen snakkemedbarn.no. Se også på læringsressursen jegvet.no, om vold, overgrep og mobbing.

Enhver har plikt til å melde eventuell alvorlig bekymring til barnevernet, selv om nærmeste leder ikke er enig.

Trinn 2: Kontakt med foresatte

Kall inn til foreldresamtale om bekymringen og gi gjerne nformasjon om kommunens inngangsporter til å søke hjelp, for eksempel til inntaksteam, PPT og barneverntjeneste. Dersom foreldrene ønsker det, bør vi hjelpe dem å søke. Det er viktig at vi involverer dem det gjelder så tidlig som mulig, på en respektfull måte hvor vi lytter til familiens forståelse av situasjonen, og deres behov og ønsker.

NB: Ved mistanke om vold eller overgrep skal ikke foresatte kontaktes før bekymringsmelding sendes.

Samhandlingsmodellen

Samhandlingsmodell-kommunenivå.jpg

Styringsnivå

Arbeidet med å systematisk identifisere og følge opp utsatte barn og unge styres av:

  • statlige styringsdokumenter
  • kommunens egne styringsdokumenter
  • beslutninger på ulike ledernivåer

Statlige føringer

Dette er overordnede styringsdokumenter fra staten som er førende for tjenester og forebyggende arbeid med barn, unge og familier i Gran kommune. Styringsdokumentene er lover, forskrifter, rundskriv og veiledere som tydeliggjør kommunens ansvar for arbeidet. Å sørge for at vi systematisk identifiserer og følger opp utsatte barn, er en viktig del av å fremme god helse og trivsel. Dette har kommunen et overordnet ansvar for. Den nasjonal faglige retningslinjen "Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge" (Helsedirektoratet) er overordnet og styrende for kommunens arbeid på detteområdet.

Kommunens egne styringsdokumenter

Dette arbeidet er forankret i kommuneplanens samfunnsdel, gjennom satsingsområdet folkehelse og oppvekst. Her er vi særlig opptatt av tidlig og tverrfaglig innsats. Dette arbeidet er også omtalt i budsjett og økonomiplan.

Under overskriften "Aktuell informasjon" på denne siden, finner du de kommunale styringsdokumentene vi mener er mest relevante for vårt arbeid med systematisk identifisering og oppfølging av utsatte barn.

Om STI

Et viktig styringsgrep er prosjektet "Systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn", som vi i Gran har gitt navnet STI. Dette prosjektet har resultert i at du på denne siden kan se Gran kommunes modell og lese om hvordan Gran kommune styrer, samhandler og møter det enkelte barn og familie.

Mange tjenester i kommunen jobber for å ivareta barn og unge, noen av disse tjenestene er i Gran samlet i Familiens hus:

For å sikre god tverrfaglig ledelse, koordinering mellom tjenester, evaluering av kommunens samlede og samtidige innsats på dette området, er det etablert:

Etablerte samhandlingsarenaer

For å sikre god tverrfaglig oppfølging rundt den enkelte har vi etablert tverrfaglige arenaer både i barnehage og skole og et tverrfaglig inntaksteam. Vi oppretter også samarbeidsmøter og/eller ansvarsgrupper rundt det enkelte barn ved behov.

Handlingsveileder

Vi har en tanke om at det er mange dører inn i kommunen. Uansett hvilken dør du kommer inn, skal systemet sikre at vi fanger opp og følger opp barn og familier med behov for hjelp.

For å sikre både identifisering og oppfølging har vi utarbeidet en trappetrinnsmodell som visualiserer veien fra bekymring til handling. I tillegg utarbeider vi handlingsplaner for spesifikke temaer og aldersgrupper som beskriver innholdet i trinnene mer inngående.

I den enkelte tjeneste har vi utarbeidet egne rutiner for identifikasjon og oppfølging der dette inngår som en del av tjenestens mandat. 

Samtidig kan barn, voksne og medarbeidere få veiledning i hvordan de selv kan gå fram ved bekymring for ett barn eller ungdom på kommunens hjemmeside.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er nedfelt i flere lover, blant annet i bruker- og pasientrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Brukermedvirkning har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Brukermedvirkning innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker.

I Gran kommune tar vi innbyggerne våre på alvor. Kompetansen hver enkelt bruker av tjenestene sitter på, er verdifull for oss.  Brukermedvirkning på styringsnivå handler om at vi har etablerte systemer som:

  • politisk behandling av planverk
  • råd for likestilling av menneske med nedsett funksjonsevne
  • Gran ungdområd
  • foreldreutvalg (FAU)
  • kommunalt samarbeidsutvalg (KSU)
  • elevråd
  • foreldremøter i barnehager og skoler.
  • brukerundersøkelser
Evaluering
Den enkelte tjeneste har systemer for å evaluere og utvikle sitt arbeid opp mot målgruppen.

Som kommune har vi behov for også å evaluere kommunens samlede og samtidige innsats. For å analysere kommunens samarbeid rundt utsatte barn på en systematisk måte, bruker vi Joint action analytics. Dette er et verktøy for å måle og forbedre kommunens relasjonelle kapasitet.

Samhandlingsmodell-fagetatsnivå.jpg

Samhandlingsnivå

Vi i Gran samarbeider om barn og unge som trenger hjelp. Barn og familier skal oppleve Gran kommune som godt koordinert og at tjenestene får til godt samarbeid – til det beste for barnet og familien.

For at samarbeidet skal fungere har vi utarbeidet en trappetrinnsmodell som visualiserer og viser de ulike stegene.

Trappetrinns modellen

På vegen fra bekymring til handling, blir vi enige om tiltak etter vi har avklart og hatt kontakt med foreldre. Det er på trinn tre i trappemodellen at samarbeidet mellom ulike tjenester kan begynne:

Trappetrinn modell i Gran-profil.png

Tiltakene kan handle om tilpasninger og hva vi gjør i egen tjeneste, andre ganger handler det om å involvere andre tjenester. Det er viktig at vi jobber for et godt samarbeid rundt et barn/en familie. Vi må sørge for å etablere en felles forståelse for familiens behov, ønsker og mål. Det er også viktig at vi forstår godt hverandres mandat knyttet til barns oppvekstvilkår. Se mal for samarbeidsmøter under "Aktuell informasjon" på denne siden. 

Etter tiltak skal vi evaluere (trinn fire) hvorvidt tiltak med mål og delmål er nådd og om tiltakene har vært effektive og riktige. Vi gjennomfører jevnlige samarbeidsmøter med aktuelle instanser for å vurdere konkrete oppfølgingsbehov og eventuelle behov for andre tiltak eller videre henvisning.

Handlingsplaner

I tillegg til trappetrinnsmodellen, utarbeider vi handlingsplaner. Handlingsplanene bygger på trappetrinnsmodellen, men gir mer spesifikk informasjon og veiledning avhengig av temaer og aldersgrupper. Ansvarsfordeling og samhandling på tvers av tjenestene fremgår i disse handlingsplanene.

Se rutinebeskrivelser og handlingsplaner under “Aktuell informasjon” på denne siden.

Arenaer for drøfting og samhandling

Vi har ulike samarbeidsarenaer med mulighet for tverrfaglig drøfting og samhandling:

  • I barnehager er det konsultasjonsteam, som består av PPT, helsestasjon og barneverntjeneste.
  • I skolene er det mulighet for å drøfte i tverrfaglig ressursteam. Her kan ansatte drøfte anonymt eller med samtykke, for å få råd til videre arbeid.
  • Inntaksteam behandler individsaker etter samtykke hver 14. dag. I inntaksteam sitter representanter fra de fleste tjenester som jobber med å følge opp utsatte barn og unge i kommunene og BUP. Inntaksteamet mottar og behandler søknader fra familier eller ansatte i Gran kommune og teamet beslutter hvilke tiltak eller hvilke tjenester som skal tilbys barnet og familien.
  • Ledermøter i Familiens hus avholdes som en forlengelse av inntaksteam. Her sitter lederne i Familiens hus, men ved behov inviteres ledere for NAV, flyktningtjeneste, tildelingsenheten eller andre. Her drøftes ikke individsaker, men systemsaker med felles relevans.

Samarbeidsavtaler

For å sikre god samhandling mellom enkelte tjenester utarbeides det samarbeidsavtaler når det er behov for det. Eksempler på dette er: samarbeidsavtale mellom kommunen og Bup, samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og NAV og samarbeidsavtale mellom barnevern og krisesenter.  

Evaluering
Den enkelte tjeneste har systemer for å evaluere og utvikle sitt arbeid opp mot målgruppen.

Alle tjenester som jobber med barn og unge må regelmessig evaluere
1. om de fanger opp utsatte barn på en god nok måte
2. om de får til å hjelpe de utsatte barna på en god måte
3. hva som kan forbedres og hvordan

Samhandlingsmodellen evalueres årlig i ledergruppa i Familiens hus.

Samhandlingsmodell-individnivå2.jpg

Individnivå

Individnivå handler om hvordan den enkelte tjeneste møter barn og foreldre. Verdiene til Gran kommune er raus, proff og praktisk. Disse verdiene har vi med oss i møte med den enkelte familie, og med samarbeidspartnere. Det å tidlig involvere og lytte til de familiene vi skal støtte er også en viktig verdi i dette arbeidet.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning på individnivå handler om å ha innflytelse på egen behandling og oppfølging. I Gran kommune tar vi folk på alvor. I trappetrinnsmodellen legger vi vekt på å involvere de det gjelder så tidlig som mulig. For å sikre brukermedvirkning på individnivå bruker vi:

  • individuell plan
  • koordinator
  • innhenting av samtykke for å dele opplysninger
  • deltagelse i tverrfaglige samarbeidsmøter som omhandler en selv eller barna
  • god og tilstrekkelig informasjon tilpasset barn og foreldre
  • mål og tiltak blir til i samarbeid med barn og foreldre

Relevante verktøy og ressurser

De ulike tjenestene har systemer for å identifisere og følge opp utsatte barn og unge. Noen ganger skjer dette gjennom systematisk identifisering, for eksempel verktøy for å kartlegge hvert barn. Andre ganger skjer det gjennom observasjoner og kontakt med barnet, med bakgrunn i den ansattes kompetanse innen risiko- og beskyttelsesfaktorer. For en oversikt over tegn, les mer på Helsedirektoratets nettsider.

For å øke din kompetanse om hvordan snakke med barn der du er bekymret, anbefaler vi å øve på dette gjennom nettressursen snakkemedbarn.no. Se også læringsressursen jegvet.no, om vold overgrep og mobbing.

Den felles trappemodellen skal visualisere hvordan vi går fra bekymring til handling, og de viktige stegene mot å hjelpe utsatte barn og unge. Se handlingsplaner under “Aktuell informasjon" på denne siden.

Trappetrinn modell i Gran-profil.png

 

Marte Brenne Nordstoga

kommunepsykolog
marte.brenne.nordstoga@gran.kommune.no
40 91 59 26